Det er litt skremmende å tenke på hvor mye tid barn bruker i barnehagen.
Med fulltidsplass tilbringer barn til sammen mer enn ett år av sitt liv før skolealder i barnehagen! Det sier seg selv at det som skjer i barnehagen er en viktig del av barns liv og kan ha avgjørende betydning for hvordan livet arter seg senere.

"Barnehagen har et ansvar for å skape et godt grunnlag for barns utvikling og helse, derfor bør barnehagepersonalet ha grunnleggende kompetanse og bevissthet om barns psykiske helse" Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene.

Veilederen påpeker barnehagens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge som blant annet å:

• fremme psykisk helse og stimulere barnas evner og ressurser
• "Se" barn som viser en bekymringsfull atferd og melde bekymringene videre til rette vedkommende
• utjevne sosiale forskjeller, forebygge mobbing og diskriminering,
• arbeide for likestilling mellom kjønnene,
• ivareta kulturelt mangfold samt støtte og ta hensyn til hvert enkelt barn og fellesskapet
• tilrettelegge barnehagetilbudet til barn med særskilte behov.

Barn med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres ved opptak i barnehage. Barnehageplass er også et tiltak barneverntjenesten bruker delta i tverrfaglig samarbeid med andre instanser

Kilde: Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (Sosial- og helsedirektoratet IS-1405, 2007) www.shdir.no

Statistisk Sentralbyrå

Et eksempel på risikogruppe kan være barn av foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer.

Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene påpeker at alle som arbeider med barn og unge har et ansvar for å identifisere barn og unge i risiko og sørge for at de som trenger det får nødvendig hjelp og oppfølging.

Forskning har etterhvert gitt oss mye kunnskap om hvilke faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse på godt og vondt. Disse faktorene omtales gjerne som bestkyttelsesfaktorer og risikofaktorer. Det er viktig å bruke denne kunnskapen når forebyggende tiltak skal planlegges, utvikles og iverksettes.

Kilde: Veilederi psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Sosial- og helsedirektoratet 2007. IS-1405

"Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykosoialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet" Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Veilederen påpeker skolens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge:

• Være arena for forebyggende og helsefremmende tiltak
• Legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø
• "Se" barn og unge som viser en bekymringsfull atferd og melde bekymring videre til rette vedkommende
• Tilrettelegge undervisningstilbud for barn med særskilte behov
• Samarbeide med elever og foreldre og andre aktuelle kommunale instanser om utforming av skolemiljøet
• Delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser
• Undersøke og varsle, eventuelt gripe inn, overfor mobbing, diskriminering, vold og rasisme

Skolen kan og bør være en god arena for forebyggende og helsefremmende tiltak. Mange skoler har nå tatt dette på alvor ved å sette psykisk helse og psykososiale forhold på dagsorden. Under finner du eksempler på programmer for forebyggende innsats, og god praksis fra enkelte skoler. 

På individnivå innebærer koordinering å gi barn, unge og deres familier et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud. Individuell plan, ansvarsgrupper og rutiner for brukermedvirkning er viktige verktøy for å sikre god samordning mellom brukere, pårørende og tjenesteapparatet.

På tjeneste- og systemnivå bør både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak koordineres. Eksempler på koordinering på systemnivå er ulike typer samordningsmodeller, vaktordninger, tverrfaglige team, kontaktmøter osv.

”Brukermedvirkning er brukerens innflytelse på utformingen av tjenester og i det enkelte møte mellom bruker og tjenesteutøver” (Rapport Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet.  Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse)

Når et barn eller en ungdom tar imot tjenester av ulike slag kalles de og deres foresatte for brukere. Brukere har rett til innflytelse ved utforming og utvikling av offentlige tjenestetilbud (brukermedvirkning på systemnivå), og til innflytelse på egen livssituasjon når man mottar offentlige tjenester (brukermedvirkning på individnivå). Barn og unges egne erfaringer og synspunkter skal stå sentralt i utvikling og gjennomføring av gode tjenester, og brukermedvirkning bør etableres som praksis både på system- og individnivå. 

Definisjoner
Brukermedvirkning involverer brukere eller brukerrepresentanter.
Voksne for barns definisjoner på brukermedvikning.

Hvorfor brukermedvirkning?
Barn og unges mulighet for deltakelse og medvirkning er for det første en rettighet som er forankret i flere lover, men det er også andre aspekter. 
Begrunnelse for barn og unges mulighet til  brukermedvikning.

Tilrettelegging av barn og unges medvirkning
Barn og unges rett til brukermedvirkning forutsetter at de voksne legger til rette for at barn og unge kan inkluderes og delta på egne premisser.
Tilrettelegging av barn og unges medvirkning

Individuell plan
Individuell plan kan være et godt verktøy for brukermedvirkning dersom det blir brukt i tråd med intensjonene.
Les mer om individuell plan under samordning.