|
Begrepsavklaringer
Psykisk helse referer til utvikling av og evne til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike livsaspekter. Det handler om emosjonell utvikling, evne til velfungerende sosiale relasjoner, evne til fleksibilitet med mer. Fravær av psykiske vansker eller lidelse er ikke ensbetydende med god psykisk helse. Psykisk helsevern er psykisk helsetjeneste på spesialisttjenestenivå.
Psykiske vansker referer til symptombelastning som for eksempel grad av angst, søvnproblemer, depresjon osv. Vanskene vil, avhengig av symptomer, i ulik grad daglig påvirke daglig fungering i form av mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker. Symptombelastningen behøver ikke være så stor at det stilles diagnose. Psykiske vansker kan være normale reaksjoner forbundet med en vanskelig situasjon.
Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose.
Psykisk helsearbeid betegner arbeidet i kommunen rettet mot psykiske vansker og lidelser i befolkningen, herunder også rusproblematikk. Arbeidet omfatter både helsefremmende arbeid, forebygging, utredning, behandling og rehabilitering. Psykisk helsearbeid inkluderer tiltak både på individ, gruppe og samfunnsnivå, og utgjør et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid.
Resiliens betyr evnen til å komme tilbake til utgangspunktet etter å ha vært ”strukket eller bøyd”. I denne sammenhengen betyr det å klare seg tross belastninger og å rette seg opp etter en påkjenning.
Brukermedvirkning er brukerens innflytelse på utformingen av tjenester og det enkelte møte mellom bruker og tjenesteutøver. Brukermedvirkning er lovpålagt og skal være ettersporbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøvers plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning handler om at tjenesteapparatet benytter brukerens erfaringskunnskap forå kunne yte best mulig hjelp. Brukermedvirkning betyr ikke at behandler fratas sitt faglige ansvar.
Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i befolkningen. Det innebærer både å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse.
Helsefremmende arbeid er en verdibasert sosial og faglig prosess rettet mot individuelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Målet er å styrke folks ressurser for god helseog bygge beskyttelse.
Forebyggende arbeid er arbeidet for å redusere sykdom, skader, sosiale problemer,dødelighet og risikofaktorer.
Lavterskeltilbud definerer en tjeneste som tilbyr sekundær forebyggende tiltak, med mål om å hindre at problemer vedvarer eller videreutvikles. Tjenesten er lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg direkte uten henvisning, og ved at tiltak tilbys uten venting og langsaksbehandling.
Koordinert hjelp defineres her som et formalisert, forpliktende og tverrfaglig samarbeid om tjenester, på tvers av virksomheter, profesjoner og forvaltningsnivåer. Samarbeidet kan innbefatte tjenester utenom kommunens ansvarsområde, som det psykiske helsevern for barn og unge, men ikke i forhold til alle barn, unge og deres familier.
Individuell plan (IP) er en lovhjemlet rettighet for brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester og for brukere i det psykiske helsevernet. Individuell plan skal fungere som en sektorovergripende og koordinerende plan på tvers av tjenester, etater og forvaltningsnivåer. I tillegg til å bidra til samordning og koordinering av tjenestene, er individuell plan et verktøy for brukermedvirkning.
En ansvarsgruppe består av brukeren selv eller en som representerer han/ henne og alle tjenesteutøvere/ fagpersoner som yter eller er ansvarlig for tilbud og tjenester til brukeren. Brukermedvirkning er sentralt. Arbeidsgruppen har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne enkelttiltakene fra ulike tjenseter/ tilbud for det enkelte barn og den enkelte familie
Tverrfaglig samarbeid er en arbeidsform som innebærer at flere yrkesgrupperarbeider sammen på tvers av faggrenser for å nå et felles mål.
--------------------------------------------------------------------------------
29. st. meld.nr.37 (1992-1993). Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid
|
|
|
|
|
|
|
 |
 |
|
Skriv ut denne artikkelen! |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
