Forutsetningen for at kommunene skal få utbetalt de øremerkede tilskuddene fra opptrappingsplanen for psykisk helse er at kommunene har en plan for arbeidet, også for perioden 2007-2010. Denne planen skal være en del av økonomiplanen og skal dekke det samlede psykiske helsearbeidet i kommunene. Det er viktig at planleggingen er helhetlig og samordnet, og at det tydeliggjøres at alle kommunale tjenester som arbeider med barn og unge har sin rolle i det psykiske helsearbeidet i kommunen.

Kartlegging er en sentral del av et godt planarbeid
som du kan lese mer om her.

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv datert 27.06.06 som gir følgende føringer for kommunens planarbeid:                                                      

• Planen bør utarbeides i et tett samarbeid mellom et bredt utvalg av kommunale aktører, helseforetakene, familievernkontor, frivillige, pårørende og brukere
  
• Det bør legges til rette for nytenkning og nye arbeids- og samarbeidsmønster
  
• Planen bør være kunnskapsbasert samtidig som den bygger på gode erfaringer
  
• Planen bør være et verktøy for politikere, fagfolk, brukere, pårørende og private parter, og legge premisser for samordning og samarbeid
  
• Planen bør også reflektere en klar felles verdiplattform som innebærer at møtet mellom bruker og ansatt preges av respekt og anerkjennelse

Viktig kunnskap som bør ligge til grunn for planleggingen:
1. Forekomst
Forskning har etterhvert gitt oss forholdsvis sikre tall på forekomst når det gjelder psykiske vansker og lidelser hos barn og unge. Disse tallene gir en pekepinn på hvor mange barn og unge for eksempel i en kommune som vil få behov for hjelp og støtte når det gjelder psykisk helse. Folkehelseinstituttet er en god kilde når det gjelder forekomst, hvordan psykiske plager fordeler seg på kjønn, by kontra bygd osv.

Barn i Bergen er en undersøkelse av psykisk helse og utvikling hvor tre årskull barn i Bergen følges med regelmessige undersøkelser frem til voksen alder. Målet med Barn i Bergen undersøkelsen er å få ny og bedre kunnskap om barns mentale helse og utvikling i Norge i dag.
Barn i Bergen kan du lese mer om her

Når det gjelder omfang av bruk av rusmidler se www.sirius.no (Statens insitutt for rusmiddelforskning)

2. Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse
Vi vet etterhvert mye om hvilke faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse, både i positiv og negativ retning. Det er helt sentralt at kunnskap om beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer når det psykiske helsearbeidet skal planlegges.

3. Sentrale mål og prioriteringer
Sentrale mål og prioriteringer er gode bakgrunnsdokumenter i planleggingsprosessen. Opptrappingsplanen for psykisk helse og Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenester "Og bedre skal det bli" er noen av de viktige dokumentene.

Interkommunalt samarbeid
Små kommuner kan stå overfor enkelte utfordringer når det psykiske helsearbeidet for barn og unge skal planlegges. Det kan være vanskelig å oppretteholde tilrekkelig kompetanse på alle områder, og det kan være for få brukere med behov for samme type tilbud til å kunne bygge opp alt som etterspørres. I slike tilfeller kan interkommunalt samarbeid være et alternativ. Småkommuneprosjektet i Nordland har omhandlet blant annet dette. Les mer på www.fylkesmannen.no/smakommuner

En viktig kilde i planleggingsarbeidet er
Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene

Eidskog kommune har utarbeidet en helhetlig Oppvekstplan for barn i kommunen. www.eidskog.kommune.no