Tekst: Helene Toverud Godø 

Småbarnstiden er den perioden i livet man er mest avhengig av foreldrene sine, og derfor er det viktig å også ha et fokus på foreldre og forebyggende arbeid rettet mot dem. I det følgende vil du finne informasjon om forskning på dette feltet, og under hovedtemasiden vil vise til prosjekter som retter seg mot småbarn i førskolealder og psykisk helse, samt deres foreldre.

Fortsatt lite forskning
TOPP – studien ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt har innhentet opplysninger om både oppvekstmiljøet og egenskaper ved barnet selv, og fulgt barn fra de er ett år og inn i ungdomstiden. Studiens målsetning er å fremskaffe kunnskap om norske barnefamilier som kan bidra til å danne grunnlag for å bedre helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak. I rapporten ”Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid” har forskerne Kristin S. Mathiesen, Anne Kjeldsen, Annie Skipstein, Evalill Karevold, Leila Torgersen og Helene Helgeland presentert sine forskningsfunn. I rapporten formidler de også ny kunnskap til fagfolk som jobber med barn og unges psykiske helse (Mathiesen, m. flere 2007). 

Viktig med gode helsestasjoner 
Det er viktig at kommunenes hjelpeinstanser, som helsestasjonen, får kompetanse og informasjon som gjør dem i stand til å finne fram til barn med økt risiko for å utvikle psykiske plager. På den måten vil de kunne sette i gang med hjelpetiltak så tidlig som mulig i forløpet (Mathiesen, m. flere 2007). Forskerne fra TOPP-studien påpeker at det derfor er viktig å ha et godt utbygd helsestasjonstilbud som alle barn kan nyte godt av. De hevder at de kommunale tilbudene bør rustes ytterligere opp og tilføres mer kompetanse om barns psykiske helse. Forskerne påpeker også at det bør rettes mer oppmerksomhet mot mødre med psykiske plager for å forhindre at også barna utvikler sine. De påpeker at helsevesenet i dag ikke anvender undersøkelsesmetoder som gjør det mulig å finne fram til deprimerte mødre og støtte disse allerede fra svangerskapet og framover, og at de aller fleste kommuner mangler spesialutdannet personell som er velegnet til å jobbe med denne målgruppen (Mathiesen, m. flere 2007). 

Betydningen av støtte og avlastning
Resultater fra TOPP-studien viser at støtte og avlastning er viktig for om mor utvikler symptomer på angst og depresjon. Derfor mener forskerne at det er viktig å fange opp de mødrene som lever med mange belastninger og som får lite sosial støtte fra familie og venner (Mathiesen, 1995; Mathiesen, Tambs & Dalgard, 1999 i Mathiesen, m. flere 2007).
Studien viser også at gode barnepassordninger er viktig for mors psykiske helse. Dersom barnepassordningene bedres, synker også mødrenes symptomnivå (Mathiesen, m. flere 2007).
Ane Nærde har i sin doktorgrad undersøkt psykiske helseproblemer blant mødre fra barnet var halvannet til de ble fire år gamle. Også Ane Nærde fant at vedvarende belastninger relatert til barn og barnepassordninger, og kombinasjonen av yrkesliv og barneomsorg, spiller en viktig rolle for mødrenes psykiske helse. Hun fant at det å ha sosial støtte fra partner synes å være særlig viktig for mødres psykiske helse, og har en positiv effekt på symptomnivået (http://www.psykologi.uio.no; www.fhi.no). 

Tidlig identifisering av problemer
Allerede fra barnet er halvannet år kan man identifisere forhold som bidrar til at noen barn utvikler vedvarende psykiske lidelser. Dette er barna med de mest problematiske familieforholdene, det vanskeligste temperamentet og et miljø som gjennomgår få positive forandringer. Men noen barn kommer over plagene. Dette er barna med middelverdier på risikofaktorene og som vokser opp i et miljø som gjennomgår positive forandringer.
Forskerne bak TOPP-studien fant at barna fra familier hvor mødrene får god sosial støtte fra venner og naboer helt fra barna er små og hvor barna har positive temperamentstrekk utviklet god sosial kompetanse. Mødre med mange barnerelaterte belastninger, og liten støtte fra partner, familie og venner stod oftere i fare for å utvikle symptomer på angst og depresjon (Mathiesen, m. flere 2007). 

Viktig med forebygging
Forskningen som er presentert overfor viser at både sosial støtte, avlastning og gode muligheter for barnepass har betydning for foreldres og barns psykiske helse. Det er også viktig at hjelpeapparatet, og særlig helsestasjoner, er rustet til å møte familiene og kunne jobbe forebyggende. Ikke minst er partners støtte viktig. Under disse temasidene vil du finne informasjon og lenker til noen tiltak og prosjekter som jobber forebyggende for små barn og deres foreldres psykiske helse. 

Til god praksis foreldrerollen

 Til hovedside foreldrerollen

 

Kilder:

• Mathiesen, K.S., Kjeldsen, A., Skipstein,A., Karevold, E., Torgersen, L. og Helgeland, H. (2007). Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid. Rapport 2007: 5. Nasjonalt folkehelseinstitutt. 
• Nærde, Ane: (http://www.psykologi.uio.no/studier/drpsych/
  disputaser/narde.html), (http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&
  MainArea_5661=5565:0:15,2336:1:0:0:::
  0:0&MainLeft_5565=5544:55362::1:5694:24:::0:0)