|
|
|
Barnas time - når barn er pårørende
I Namsos kan barn som er pårørende til foreldre som er psykisk syke eller rusavhengige få tilbud om Barnas Time. Barnas time er en informasjons- og spørretime for barn mellom 2 og 18 år. Dette er et forebyggingstiltak for disse barna, som selv er i risikogruppen for å utvikle helseskader.
|
Barn trenger hjelp til å forstå forelderens lidelse
|
|
|
- Mor er på "Snakkesykehuset"
(Gutt 6 år).
|
Kompetanseheving for å møte barn og ungdom som pårørende
- Barn er konkrete i sin tankegang. Ved å gi informasjon tilpasset barnets alder kan en bidra til å redusere bl.a. barnets stressnivå, skyldfølelse og opplevelse av skam. Endelig har vi fått til et system som fungerer, forteller Åse Sviland og Tone Sofie Pedersen om erfaringene fra psykiatrisk divisjon Stavanger Universitetsykehus, SUS og Rogaland A-senter.
|
|
|
Dialogisk samtalemetode
-for målrettede samtaler med barn
Det er noe med den ungen. Du vet bare ikke helt hva. Kanskje er det noe barnet har sagt eller kanskje du ikke har noe konkret å feste det på. Du har en magefølelse som sier deg at ett eller annet ikke er som det skal, men når ikke fram når du spør.
|
|
|
|
|
|
|
Barnas beste på Blefjell sykehus
Psykisk helsevern for voksne mangler mange steder rutiner som fanger opp barn av rusmisbrukere og psykisk syke. Blefjell Sykehus, Kongsberg DPS, har sett nærmere på hva som må endres for at barna skal bli bedre ivaretatt.
|
|
|
|
|
Lærer å møte barn og ungdom som pårørende
Ved Rikshospitalet er det utviklet et eget opplegg som skal gjøre sykehuspersonalet bedre rustet til å møte barn og ungdom som er pårørende.
Tekst: Synnøve Bolstad i Magasinet nr 2 - 2008.
Barneavdelingene på de fleste sykehus har lang erfaring i å ivareta barn og unge som pårørende, og trekker gjerne søsken med inn i behandlingsopplegget til den som er syk. Når mor eller far blir syk, er det ikke like selvfølgelig å invitere barna inn.
Lærer opp sykehuspersonalet
- Foreldre som er syke er gjerne usikre på hvordan barna har det og trenger råd og veiledning i hvordan de best informerer og ivaretar barna, forteller Lise Lotte Hoel, sykepleier og prosjektleder for prosjektet ’Barn som pårørende’, et prosjekt i regi av Lærings- og mestringsenteret ved Rikshospitalet. For å kunne støtte pasientene og føle seg trygge i møtet med barn og unge som pårørende, ønsket sykehuspersonalet seg konkrete råd og retningslinjer, samt informasjonsmateriale som kunne supplere muntlig informasjon.
Dette er nå samlet i en perm, som helsepersonell kan ty til ved behov. I tillegg har man utviklet et eget undervisningsopplegg for helsepersonell for at de skal stå bedre rustet til å møte barn som pårørende.
Innholdsrik pakke
- Den informasjonspakken vi har laget inneholder alt fra faktabrosjyrer, en oversikt over hva barn vanligvis spør om og forslag til svar, konkrete tips og råd for hvordan foreldre best kan informere barna sine om sykdommen, og om hvordan avdelingene kan tilrettelegge på best mulig måte for besøk av barn og ungdom på sykehuset. Vi har også samlet erfaringer og tips om hvordan det kan være lurt å gå frem, for eksempel at det er viktig at barnets lærer og helsesøster blir informert, og at de kan informere klassen om at far eller mor eller et søsken har kreft og kan svare på spørsmål, sier Lise Lotte Hoel.
Prosjektet er utviklet av sosialmedisinsk avdeling på Rikshospitalet og er finansiert av Helse Sør. Informasjonspakken, som skal øke kompetansen hos sykehuspersonalet, har vært i bruk ved Rikshospitalet i ett år, og blir for tiden evaluert og oppdatert. Informasjon om opplegget er tilgjengelig på www.rikshospitalet.no.
Til oversikt god praksis - risikoutsatte barn
 Til hovedside risikoutsatte barn
|
|
|
Snakkerom for ungdom
Nettstedet Morild har åpnet et snakkerom for ungdom mellom 15 og 18 år, som har en mor eller far med psykiske problemer. Snakkerommet er en del av et forskningsprosjekt ved Nasjonalt senter for Telemedisin.
|
|
|
|
|
BAPP-tiltaket: - "Gjøre- og snakkegrupper" for barn av foreldre med psykiske problemer og rusproblemer
Bapp-modellen er forebyggende tilbud til barn 8-12 år som har foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Tilbudet gis i familienes lokalmiljø. Personell som arbeider nær familiene, rekrutterer, foretar hjemmebesøk og leder barnegrupper og foreldresamlinger. BAPP-modellen er utviklet og drives av Familiesekjonen ved BUP Sykehuset Levanger som lærer opp, veileder og støtter kommunene.
|
|
|
Prosjektet Andungen - Samtalegrupper for voksne barn av psykisk syke
Andungen tilbyr samtalegrupper for voksne barn av psykisk syke. Samtalegruppen er ment som et mentalhygienisk hjelpemiddel for å bearbeide en vanskelig oppvekst.
|
|
|
|
Livets elv – en metode for å bedre kommunikasjon i familien
Livets elv er en metode for å fortelle familiens historie på som kombinerer både voksne og barns uttrykk. Metoden er i bruk ved Familieklinikken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Vest-Agder sentralsykehus.
|
|
|
|
|
|
|
