Vi har klart å systematisere egen undervisning og ikke minst veiledning til barneansvarlig. Vår erfaring er at alle barneansvarlige må få grunnleggende undervisning og fast veiledning.
Målet vårt er å innarbeide faste rutiner i alle enheter for å kvalitetssikre at barna blir sett, hørt og ivaretatt. Hver enkelt av de barneansvarlige må opparbeide seg kompetanse innen samarbeid både tverrfaglig og tverretatlig.
- Barna har stort behov for voksenkontakt, sier (f.v)Åse Sviland, klinisk spesialist i psyk, sykepleie, familiepoliklinikken ved psyk. divisjon og Tone Sofie Pedersen, sosionom, seksjon akutt ved psyk. divisjon
Kompetansehevingsprogram og veiledning
Fra 2008 har vi utviklet og gjennomført et kompetansehevingsprogram i forhold til barneansvarlige.
Selve programmet inneholdt:
Samtlige poster, poliklinikker og DPSer har pr. dags dato minimum en barneansvarlig. Vi ønsker å øke til minimum 2 barneansvarlige på hvert sted.
Pr. i dag får alle 40 timer veiledning i grupper. For å opprettholde kontinuiteten vil vi tilby undervisning, veiledning samt minimum 2 inspirasjonsdager i året for barneansvarlige.
Rollen som barneansvarlig innebærer:
-
Ansvar for at kartleggingsskjema er utfylt
-
Gjennomføre motiveringssamtale med foreldrene
-
Å gjennomføre barnesamtalen
-
Dokumentere i journal. Barnesamtalen er lagt inn som eget tiltak i elektronisk journalsystem.
"Den viktige" samtalen
Samtalen med barn/unge som har en psykisk syk forelder og eller en forelder som misbruker rusmidler, blir i flere sammenhenger kalt ”den vanskelige samtalen”. Begrepet ”den viktige” samtalen er etter vår mening mer dekkende. Det har vist seg at barneansvarlige ofte vegrer seg for samtalen med barn og unge. Det er derfor av stor betydning at barneansvarlige får kunnskap/veiledning og trening i å samtale med barn og unge.
Jo mindre et barn vet om foreldres sykdomsbilde - jo mer dramatisk kan de forestille seg at det er. Barn er konkrete i sin tankegang. Ved å gi informasjon tilpasset barnets alder kan en bidra til å redusere bl.a. barnets stressnivå, skyldfølelse og opplevelse av skam.
Gjennomføring av samtalen
-
Viktig å vise glede over at barnet kommer.
-
Legg til rette for en trygg atmosfære.
-
Begynn gjerne med generelle spørsmål.
-
Ha leker, tegnesaker og lignende tilgjengelig.
-
Tegning kan brukes for å snakke om følelser.
Mamma er på ”Snakkesykehuset”
Gutt på 6 år fortalte at han hadde det bra når mor var innlagt på ”snakkesykehuset”. Det var moren selv som hadde brukt dette begrepet. For ham var det derfor helt naturlig å bruke dette ordet. Det viser hvor konkret barn tenker.
Jente på 11 år syntes det var vanskelig å vite hva hun skulle svare når venninner spurte: ”Hva er det egentlig som feiler moren din?” Det viser hvor viktig det er for barna å få lov til å drøfte slike spørsmål med en nøytral voksenperson. Samtidig som vi er med på å bryte tabuer.
En gutt på 7 år sa jeg hadde glemt noe da vi skulle avslutte samtalen. ”Du har glemt å fortelle om sykdommen til mor.” Jeg spurte hvilke tanker han selv hadde. Han svarte: ”Hu e ikkje heilt seg sjøl for tiå”. For ham var dette tilstrekkelig. Han trengte ikke mer forklaring, sa han. Igjen et eksempel på hvor konkrete barn er.
Hjelpetiltak
Ved hjemmebesøk observeres barn som har stort behov for voksenkontakt. Et viktig supplement har vært hjelpetiltak som barnevernet har igangsatt. Da mor i ettertid ble reinnlagt fortalte hun hvordan barna gledet seg over denne kontakten.
Målrettet arbeid med barn som pårørende
Arbeidet knyttet til barn som pårørende startet i 1996 ved psykiatrisk divisjon, SUS. Det ble da nedsatt en tverrfaglig gruppe bestående av psykiater, psykolog, sykepleier og sosionom. Denne gruppen utarbeidet retningslinjer for bruk internt i sykehuset. Det ble ansatt en leder for gruppen, som fikk avsatt en dag i uken til dette arbeidet. Hun kontaktet nyansatte behandlere for å informere om tema og retningslinjer. Hensikten var å sikre barneperspektivet i behandlingen. Det ble også arrangert ” barnas dag” på sykehuset.
Da lederen for gruppen sluttet, ble arbeidet preget av tilfeldigheter og spesielle interesser. Det vil si at så lenge det var en person som var ”ildsjel” ble barneperspektivet ivaretatt.
Tverrfaglig kompetansegruppe
I 2005 ble det startet en kompetansegruppe for barn og ungdom som pårørende. Gruppen er tverrfaglig sammensatt og har blant annet utarbeidet et kartleggingsskjema som er en del av prosedyren ved innleggelse. Gruppen har i tilegg laget en barneperm som samtlige av våre barneansvarlige har fått tildelt. Gruppen åpner også opp for et samarbeid med eksterne deltakere som for eksempel helsesøstrer, barneansvarlige i kommunen osv. Hensikten er å få et mer kontinuerlig oppfølgingsprogram til barn og ungdom.
I 2008 ble det opprettet en gruppe fra Helse Stavanger og Rogaland A- senter som laget og gjennomførte et kompetansehevingsprogram i forhold til barneansvarlige.
2009 - Skrevet av Åse Sviland, klinisk spesialist i psyk, sykepleie, familiepoliklinikken ved psyk. divisjon og Tone Sofie Pedersen, sosionom, seksjon akutt ved psyk. divisjon
Tilrettelagt for web av Voksne for Barn
Les flere eksempler på god praksis
