Om å påvirke eget tilbud
Hjelpeapparatet har plikt til å utarbeide den individuelle planen i samarbeid med den som har krav på den. Den individuelle planen er en frivillig ordning som skal sikre at at brukeren får delta i planleggingen og til å ta styringen i utarbeidelsen av egne tilbud samtidig som at tjenestene samordnes og blir tilpasset den enkeltes behov.
Hvem har rett til IP (Individuell plan)?Den som har behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester har rett til individuell plan
Retten til å få utarbeidet individuell plan er hjemlet i Pasientrettighetsloven § 2 – 5, Sosialtjenesteloven § 4 – 3 a og § 8-4 og i NAV-loven § 15
Hensikten med IP er at:
- Brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud og skal sikre at det til enhver tid er én tjenesteyter som har ansvaret for koordinering og oppfølging
- Brukerens mål, ressurser og behov for tjenesterpå ulike områder skal kartlegges og deretter at det gjøres en vurdering og koordinering av tiltak som kan bidra til å dekke brukerens bistandsbehov
- IP-ordningen skal styrke samhandlingen mellom bruker, eventuelt pårørende og tjenesteyter, og mellom tjenesteyter og ulike etater
Hvem har plikt til å utarbeide IP?
Både tjenesteytere i kommunen som omfattes av helse- og sosiallovgivningen og ansatte i spesialhelsetjenesten (helseforetaket) har plikt til å utarbeide individuell plan. De har etter loven plikt og ansvar for å:
- Informere om IP
- Tilby IP
- Starte planarbeidet
- samarbeide
Hvordan starte arbeidet med å utforme en individuell plan?
SINTEF har med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet utformet et verktøy for planlegging og samhandling i forhold til IP. Les dokumentet
Plikten til å utforme IP er hjemlet i følgende lover:
Hvor henvender jeg meg for å få IP?
Plikten til å starte arbeidet med IP ligger både i kommunen og hos helseforetaket. I praksis er det ofte kommunen som har organisert tilbudet om IP i deres helse- og sosialavdeling. Det er store forskjeller i hvordan kommunene er organisert og hvem som har ansvaret for IP. Ta kontakt med kommunens helse og sosialavdeling i første omgang og be de om å henvise videre.
Hvor og hvordan klager jeg dersom jeg er misfornøyd ? Er du misfornøyd i forhold til IP kan du klage til Fylkesmannen. Hvordan man skal gå frem i forhold til klagen er beskrevet i kapittel 7 i Pasientrettighetsloven og i paragraf 8-6 i Sosialtjenesteloven.
Hva kan jeg klage på?
Du kan klage på følgende forhold dersom:
- du mener du har krav på IP men ikke får det
- du opplever at du ikke får medvirke i arbeidet med IP
- du ikke får oppnevnt en ansvarlig tjenesteyter, ofte kalt koordinator
- du er misfornøyd med samarbeidet med de ulike involverte instansene
- du er misfornøyd med hvordan de involverte instansene samarbeider (NB! da ma klagen rettes til relevante klageinstanser for de ulike tjenesteyterne som er inne i bildet)
Mer informasjon om Individuell plan finner du på nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet shdir.no og hos fylkesmannen (oversikt over fylkesmennene i Norge finner du på norge.no .
Gjør det så enkelt som mulig
Det er ikke alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester som får utarbeidet en individuell plan. Helsedirektoratet har nå utgitt et tipshefte som fokuserer på de positive effektene av IP basert på bruker- og pårørendeerfaring. Les mer
Til hovedside samordning
