|
Skolebarns psykiske helse
Forskning viser at depresjon blant ungdom er et økende problem, og at også barn i tidlig skolealder har behov for hjelp på grunn av psykiske problemer. Samtidig viser undersøkelser at skolehverdagen har stor betydning for barns psykiske helse.
Skolehverdagen Både nyere og eldre forskning viser at et godt skolemiljø ikke bare har betydning for barns skoleprestasjoner, men også for elevenes psykiske helse (Ystgaard 2003).
En norsk undersøkelse konkluderer med at problemer med skolearbeid kan medføre psykiske plager, mens tilhørighet og sosial støtte fra klassekamerater kan bedre den mentale helsen. Dette gjaldt både for ungdom med etnisk norsk og minoritetsetnisk bakgrunn (Oppedal 2003).
Det har etter hvert blitt satt i gang en rekke helsefremmende prosjekter og tiltak for å styrke elevenes tilhørighet og trivsel i klassen, og styrke selvtillit og mestring. Du kan lese mer om noen eksempler på denne praksisen på disse sidene.
Mestring av problemer Alle mennesker reagerer forskjellig på stress. Mye tyder på at det å utvikle mestringsstrategier er viktig for å ha en god psykisk helse. Forskere er derfor opptatt av hvordan barn og ungdom mestrer stress. Det viser seg at jenter og gutter ofte mestrer sine problemer på ulike måter. En undersøkelse viser for eksempel at gutter benytter fysisk aktivitet som mestringsstrategi i større grad enn jenter. Jentene bruker sosial støtte, ønsketenkning og spenningsreduserende strategier oftere enn guttene (Skre med flere 2007: 237).
Informasjonsbehov En norsk undersøkelse har vist at mange ungdommer ikke vet hvor de kan søke profesjonell hjelp dersom de trenger det. Mye tyder på at ungdom har varierende kunnskap om psykiske lidelser, og et stort informasjonsbehov (Solvang og Kilsti 2000).
Forskeren Mette Ystgaard (2003) fant i sine studier at ungdom er lite innstilt på å råde vennene sine til å søke profesjonell hjelp om de går med selvmordstanker. Kun 5% av de spurte i en undersøkelse svarte at de ville råde vennen sin til å søke profesjonell hjelp om de ble betrodd at en venn gikk med selvmordstanker.
Samme undersøkelse viste at ungdom som skader seg i liten grad tar kontakt med skolens hjelpeapparat. Dette mener Ystgaard kan forklares ved at ungdommene har lite kunnskap om hvor de kan få hjelp og hva slags hjelp det er mulig å få (Ystgaard 2003).
Også fagpersoner som jobber med barn og unge i skolen har et stort informasjonsbehov. Du vil på disse sidene kunne finne informasjon, litteratur og tips om konkrete prosjekter og tiltak rettet mot barn og unge i skolen. Du kan også lese om erfaringer fra tiltak og finne andre nyttige ressurser.
Tallenes tale Både norske og internasjonale undersøkelser viser at omtrent 15 – 20 prosent av alle barn har psykiske problemer av ulik alvorlighetsgrad. Av disse har 8 prosent så alvorlige plager at de trenger behandling. Rundt 5 prosent av barna lider av angst og rundt 2 prosent lider av depresjon. Det antas at 10 prosent av barna har alvorlige problemer med forhold som stoffmisbruk, vold, kriminalitet eller annen antisosial atferd. Omtrent halvparten av disse ungdommene har diagnosen atferdsforstyrrelser (Dybing og Stoltenberg m. flere, 2006).
Hjelpetilbudet til barn og unge er for dårlig Samtidig viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen at hjelpetilbudet til barn og unge med psykiske problemer er for dårlig. Behovene for tjenester til barn og unge med psykiske problemer dekkes ikke godt nok, noe som fører til lange ventetider. Riksrevisjonen konkluderer i sin rapport med at samarbeidet mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten fungerer dårlig i praksis, og at dette påvirker situasjonen for pasientene på en negativ måte. De har også funnet at for eksempel hvor i landet barnet bor og kompetanse i hjelpeapparatet vil være avgjørende både for når pasienten får et tilbud, og hvor godt dette tilbudet er.
Et av de konkrete funnene Riksrevisjonen gjorde, var at svært få pasienter får utarbeidet individuell plan. Riksrevisjonen fant at de ulike tjenestenivåene oppfattet det som uklart hvor ansvaret for å utarbeidet en slik plan ligger (Riksrevisjonen, dokument nr. 3-serien).
Tekst: Helene T. Godø
Til hovedside skole
|
Kilder:
- Dybing, E. og Stoltenberg, C. (Red). (2006). Kunnskapsoppsummering om barns helse og miljø. Nasjonalt folkehelseinstitutt.
- Solvang og Kilsti (2000). Ungdom og mental helse. ”Du skal ikke ha psykiske problemer. Slik er det bare”. En kvalitativ undersøkelse for Helse og omsorgsdepartementet og Organisasjonen Mental Helse. Utført av Norsk Gallup Institut A/S. Hentet fra følgende internettadresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/
rapporter_planer/rapporter/2000/Ungdom-og-mental-helse.html?id=105572
- Skre, I., Arnesen, Y., Breivik, C., Johnsen, L. I., Verplanken, B., Wang, C.E. (2007). Mestring hos ungdom: ”Validering av en norsk oversettelse av Adolescent Coping Orientation for Problem Experiences”. Tidskrift for Norsk Psykologforening. Nr 3. 2007.
- Oppedal, Brit (2003). Adolescent mental health in multi-cultural context. National Institute of Public Health. Division of Epidemiology. Depratement of Mental Health. Oslo, Norway.
- Ystgaard, Mette (2003). ”Villet egenskade blant ungdom: nye forskningsresultater og konsekvenser for forebyggende arbeid.” Suicidiologi 2003. Årgang 8, NR 2.
- Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn og unge med psykiske problemer. Dokument nr 3:7 (2006-2007).
|
|

|
|
|
|
|
|
 |
 |
 |
Skriv ut denne artikkelen! |
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|