Hva øker risikoen for at elever skal slutte, og hva kan man gjøre for å forebygge det? Nedenfor viser vi til noe forskning på området.

Gir dårligere forutsetninger
Faller man ut av utdanningssystemet før man har gjennomført et treårig opplæringsløp etter grunnskolen, vil man ha betydelig dårligere forutsetninger for videre utdannings- og arbeidslivskarriere (SØF-rapport nr. 08/06). Dette gjør at det er viktig å avdekke hva som gjør at elever faller ut av den videregående skolen. 

Bakgrunnstall
I følge SØF –rapporten velger de fleste avgangselevene fra grunnskolen å begynne i videregående opplæring. Nesten 100 prosent av elevene som forlater 10. trinn søker plass, og rundt 96% går rett over i videregående opplæring etter endt grunnskole. Elevfordelingene mellom jenter og gutter er nokså lik, men foreldres utdanningsnivå og sosiale bakgrunn har betydning (SØF-rapport nr. 08/06). Mens 96 prosent av 16-åringene med foreldre med høy utdanning deltok i videregående opplæring per 1. oktober 2004, deltok 85 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleopplæring. Dette betyr at 15 prosent av 16 –åringene med lavt utdannete foreldre enten falt fra tidlig i skoleåret, eller at de ikke begynte videregående opplæring i det hele tatt (Stortingsmelding nr. 16 (2006 – 2007)). 

  
Hvilke faktorer bidrar til frafall?
SØF–rapporten har undersøkt hva som påvirker sannsynligheten for ikke å ha normal progresjon i videregående opplæring. Her er en oppsummering av undersøkelsens resultater:

• Karakternivået fra grunnskolen er en viktig og selvstendig forklaringsfaktor bak frafall i videregående opplæring. Det er altså mye som tyder på at frafall i videregående opplæring har sammenheng med elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå på ungdomsskolen.
• Geografiske forhold: Resultatene fra denne undersøkelsen viser at elever i Nordland, Troms og Finmark har høyere tilbøyelighet å falle fra videregående opplæring og til å ha normal studieprogresjon, sammenlignet med referansefylket Østfold. Rapporten kan imidlertid ikke si noe om hvorfor studieprogresjonen er dårligere i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Fylkesforskjellene viser seg også generelt å være sterkest for elever med karakterer under gjennomsnittet, for elever med foreldre med lav utdanning og på yrkesfaglige studieretninger. Det høye frafallet i Nord-Norge skyldes i all hovedsak at elevene på yrkesfaglige studieretninger har dårligere progresjon enn i resten av landet. På studieforeberedende retninger er frafallet på linje med andre fylker.
• Betydningen av sosioøkonomiske forhold: Sammenlignet med effekten av gjennomsnittskarakteren fra ungdomsskolen, har sosioøkonomiske forhold relativt liten betydning for frafallet. Familiebakgrunn er først og fremst viktig fordi det påvirker ungdomsskolekarakteren. Det er mindre avvik fra normal studieprogresjon hos elever som har foreldre med utdanning over grunnskolenivå, enn de med foreldre uten utdanning over grunnskolenivå.
• Elever som bor sammen med begge foreldrene har noe bedre studieprogresjon enn de som bor med bare mor eller far. 
   
  
  Les om tiltaket Satsing mot frafall her

Kilder:

Søf-rapport nr. 08/06"Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretning og fylke". Karen N. Byrhagen, Torberg Falch, Bjarne Strøm. Senter for økonomisk forskning as. Trondheim, november 2006.

"...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring." Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007).

Bakgrunnslitteratur:
"Intet menneske er en øy". Rapport fra evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall. Trond Buland og Vidar Havn i samarbeid med Liv Finbak og Thomas Dahl. SINTEF Teknologi og samfunn. Gruppe for skole- og utdannigsforskning. Trondheim februar 2007.

Les mer om emnet frafall i videregående skole hos Voksne for barn 

 Til hovedside skole